De beste dagene i våre liv

Forestill deg.

3 am.

En himmel full av stjerner.

Et stjerneskudd på vei over himmelen.

Utrolig he?

Selv om dette sannsynligvis var et av de største høydepunktene i hele min eksistens, likte jeg ikke virkelig det.

Kanskje et sekund var jeg, men tankene gjenopptok ekstrem paranoia neste sekund.

Fire personer jeg brydde meg om var standard midt i en by ingen av dem kjente. Klokka var 03:00 og de hadde akkurat kommet seg inn i rare tuk tuk og reiste over en vei kjent for elefantoverganger.

Jeg hadde ingen mulighet til å sjekke på dem uten å klatre opp en stein for cellemottak, og klokka 03.00 var det ikke tid til å gjøre noe i en rolig, fredelig landsby omgitt av mørke med flaggermus som henger fra trærne.

Så jeg ventet. Begynte å be, og ventet.

Da et kjøretøy som fraktet disse fire menneskene endelig ankom, kunne jeg ærlig si at jeg aldri hadde følt så glede ved synet av en tuk-tuk før.

Fredag ​​02.00.

2 Folk på Pettah-bussen starter sin reise til Dambulla.

Fredag ​​2.09.

En person som innser lommeboken sin er ikke der.

Fredag ​​2. kl.

Ringer faren sin i fullstendig panikk.

Fredag ​​2.29.

Henter lommeboken og savner nesten bussen.

Fredag ​​2.30.

Ikke savner bussen.

******************

Lørdag 12 midnatt.

Fire personer stiger av fra Dambulla-bussen og prøvde å finne fremkjørt kjøretøyet.

Lørdag 12.30.

Begynner å få panikk når jeg er klar over at kjøretøyet ikke kom for dem.

Lørdag 1.30.

Etter mange debatter om de skal bli satt i Dambulla eller risikere veien til destinasjonen, vinner sistnevnte.

Lørdag klokka 03.00.

Fire mennesker tar seg gjennom en spøkelsesrik vei med bare stjernene på himmelen for selskap.

******************

Lørdag kl.

Det virkelige eventyret begynner. 60 håpefulle barn, 7 nervøse frivillige og noen få penner, papirer og en million ambisjoner.

Lørdag 12 kl.

30 barn, de samme 7 frivillige, nå litt modigere.

En dag fylt av latter, lykke og takknemlighet.

***************

Lørdag 04.00.

En tur nedover en vei.

Steinkaldt vann.

Skyene for et tak og barn liker spenning.

****************

Lørdag 18.30.

Melkete, samtaler om livet, kjærligheten og universet.

Et løft fra en fremmed.

7 personer satt fast i forsetet på en 8-hjuls lastebil.

******************

Søndag 12.30.

Tilbake i Colombo.

En PickMe som endelig kommer hjem.

Og selvfølgelig et sammenbrudd.

*******************

Minner for en levetid.

En mulighet til å inspirere den beste typen mennesker.

En sjanse til å skape minner med likesinnede drømmere.

Å leve de beste dagene i våre liv for å gi dem de beste dagene i deres liv.

* Fordi noen historier er for gode til å begynne å prøve å sette ord på dem. Kanskje den vil komme på sidene i en bok en dag. Men foreløpig vil de som vet vite det, andre lure på, og jeg vil være takknemlig.